Der fikk vi svaret på prøvene som ble tatt, men de hadde ikke funnet noe galt. Det ble også forklart mer om skaden han hadde. Legen forklarte at skaden var i den bakre del av hjernen, der begge tale sentrene er. Hus sa at Lucas ikke kom til å få et helt normalt spåk, tegn til tale. Det vil si han vil snakke, men må også bruke tegnespråk. Hvordan kan hun si noe sånt? Lucas er da ikke 2 år, men der kan hun sitte å si at sønnen min kommer til å få problem med å snakke. Afasi kalte hun det. (En person som har afasi, kan ha vansker med å snakke, skrive eller lese like bra som før, eller ha vansker med å forstå og tolke det andre sier. Graden av afasi varierer meget.)
Dette tok jeg veldig tungt og prøvde å se for meg hva som kom til å skje nå. Kunne ikke Lucas komme til å forstå hva som ble sagt, eller vi forstå han? Så mange, nye spørsmål. Fremdels ingen svar.
Det eneste svaret jeg hadde fått, er at jeg må vente å se hvordan han utvikler seg.
Lucas i dag har ikke noe språk, han han si ord som heia, mamma å pappa. Han forstår noen ord som ja og nei. Han peker på ting han vil ha og begynner å hyle å skrike når han ikke blir forstått.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar