Da vi først kom på sykehuset var det mye venting. Fult hus å vi fikk ikke rom før det hadde gått flere timer. Da vi hadde fått et rom, ble det enda mer venting. Noe som var veldig frustrerende.
Vi fikk snakket med en sykepleier, som ga meg informasjon for hva som skulle skje.
Lucas som er følsom ovenfor forandringer nektet å gjøre noe som helst. Måtte bære på han hele oppholde. Han ville ikke sove, måtte trille på han før han endelig sovnet. Den første natta lå han sammen med meg, da han nektet å sove i senga.
Dagen etter ble det tatt urinprøve, blodprøve og ryggmargprøve. Han fikk et emla plaster på rykken 1 time før og beroligende. Å se gutten sin så sløv var forferdelig. Han var ikke den samme blide gutten jeg kjente, men jeg visste at etter noen timer ville han komme til seg selv.
Jeg fikk han til å sove i barnesengen denne natta, etter 1 time med prøving.
Siste dagen ble det mye venting. Jeg hadde lyste til å reise hjem da. Vi fikk snakke med ernæringsfysiolog. Han skulle også få sjekket synet og hørselen, men de hadde ikke tid til det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar