Det ble tatt en PEDI av han, en test som viser Lucas sin psykiske alder (Forklart på en enkel måte)
Luces blir snart 3 år, men han er på samme nivå som en på 1 1/2 år. Siden sist dette ble gjort (1 år siden) Har han utviklet seg 1/2 år. Det går fremover :)
Min lille engel som er så tøff, tøffere en de fleste. Jeg er skikkelig stolt av han og det han klarer. De "små" tingene han gjør, blir store. Og det rører et mammahjerte. Klarer ikke å skrive dette uten at noen tårer kommer.
Jeg husker da han var 6 mnd, da han bare lå å så i taket. Og så mye har skjedd etter det. Han har gjort store framskritt. Hver dag med Lucas er spennende. Lærer han noe nytt i dag tro?
Lucas har i grunn lært meg noen ting. Å være tålmodig.
Og ikke døm et mennesker ved første øyekast, det ligger mer bak enn det jeg vet. Min Lucas har en skjult skade, som gjør Lucas den han er. Det er flere som har dette. Jeg har fått opp øynene mine.
Men å ha en sønn som Lucas er ingen dans på roser. Han trenger fremdeles hjelp til alt.
Og når helgene og feriene kommer, reagerer han at jentene er hjemme. Da blir det skriking, hyling, sutring osv. Han har også begynt med å lugge, klipe sin mellomste søster. Til min store fortvilelse, vet jeg ikke hvordan jeg skal takle dette ennå. Han forstår ikke at det er vondt og han bare flirer når Charlotte begynner å skrike.
Det er veldig vanskelig for oss som familie å gjøre noe sammen. Lucas har begrensinger for hva vi kan gjøre. Og det synes jeg spesielt er vanskelig pga mine jenter.
Men en dag, da Lucas blir større å flinkere. Da blir alt så mye bedre. Jeg har stor tro på Lucas. Han kommer til å gå, snakke og leke med andre barn.
