tirsdag 4. februar 2014

Tiden går så fort

Etter at jeg fikk beskjeden om at min sønn har en medfødt hjerneskade, bli livet mitt snudd på hodet. Jeg hadde så mye spørsmål, men ingen som hadde noe svar på disse.

Det å få en beskjed som dette får en til å tenke på hva som egentlig er "normalt"
Jeg har en gutt på 2,8 år som ikke har språk, han kan ikke gå eller spise selv. Han må gies mat under vert måltid som er grøt eller moset mat. Han trenger hjelp til det meste. Og fremdeles kan han våkne på natten og er våken i 2-3 timer. Heldigvis ikke så ofte.

Lucas elsker å få oppmerksomhet, når jeg synger til han koser han seg og prøver å synge med meg.
Men han er en blid å glad gutt som jeg elsker. Han er min lille hjerteknuser.