I 1 år og 7-8 måneder har Luca vært våken på natta. Han kunne være våken på kvelden, våkne midt på natta å være våken i 2-3 timer eller starte dagen i 4 tiden. Dette var veldig slitsomt for meg og følte at det ble en splitte i familien. Jeg tok meg av Lucas og mannen min tok seg av jentene. Jeg sov når Lucas sov og følte at jeg mistet litt kontakt med familie, slekt og venner. Jeg var konstant trøtt og sliten, greide ikke å gjøre så mye. Å oppå det var jeg konstant bekymret for Lucas. Amme tåke på en måte, bortsett fra at jeg ikke ammet.
Det ble vel en vane å være opp på natta, men de få gangene han sov hele natta var jeg lykkelig. Så godt å sove ut. Men det var sjelden gang. De månedene det foregikk, tror jeg han sov over 20-30 gang.
Som regel så lå han sammen med meg. Fra han var nyfødt til 3-4 mnd lå han ikke i sengen sin.
Da han begynte å sove på kvelden følte jeg at jeg fikk slappe av å bare være meg. Orket ikke å dra noen plass, bare sitte i sofaen å sløve. Og da han begynte å sove over natta, da kunne jeg få meg søvn. Det var godt. Alt kunne bli normalt igjen. Jeg hadde mer energi til jentene mine å rydde og vaske hus.
Men fremdeles kan han våkne på natta å vil ligge sammen med meg. Eller så starter dagen hær mellom 5 å 6 for Lucas. Jeg er veldig fornøyd med det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar