Jeg gruet meg veldig til den dagen. Synes det er så forferdelig med inngrep å narkose.
Da vi kom på sykehuset vart vi møtt av ei hyggelig dame. Vi pratet litt med sykepleier og Lucas fikk seg beroligende. Etter en time ble han kjørt inn på operasjonsalen. Jeg var der til han sovne. Med tårer i øynene å vondt hjerte måtte jeg forlate han. Det ble en lang time å vente.
En sykepleier kom å hentet meg. Han var ferdig, men sov. Etter ca 30 min våknet han, trøtt å bedugget etter narkosen. Var våken 20 min ca og sovnet igjen.
Legen kom for å prate med meg om inngrepet. Hun hadde fått lagt inn drenet i det ene øret, men hun hadde også funnet noe. En syste som lå ved trommehinnen. Hun hadde stukket hull på den og det blødde fra den, så vi måtte være i nærheten av sykehuset til dagen etter. Jeg sto der i sjokk. For jeg fikk ikke så bra med forklaring. Men legen kom tilbake igjen for å prate med meg.
Hun forklarte det var en pulserende blod syste. At den kunne forhindre i at at fikk til å høre godt på det øret, men hun visste ikke. Legen bestilte hørsels-time om 3 måneder og CT om 6 meneder for utredning av denne systen.
Vi la oss inn på hotellet og Lucas sovna på golvet kl 5. Jeg la han i senge og la meg selv. Kl 1 på natta våknet han og var dårlig. Han kastet opp flere ganger. Kl 3 sovnet han igjen ved siden av meg.
Dagen etter var forferdelig. Lucas ville ikke spise eller drikke. Han var slapp og blek å ville ligge i fanget mitt. Der sov han også. Jag dro for å prate med en lege, for han skrek så mye. Trodde det var noe galt. Men ingenting galt. Bare uvel etter narkosen.
Vi tok taxi til hurtigbåten og da vi satte oss på båten, kviknet han til. Han drakk en hel flaske med melk.
Godt å være på tur hjem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar